Hele staben hos byggmester Jan Ole Schnell på Gjøvik har nå mesterbrevet. Det takket være sjefen selv.
(Artikkelen er hentet fra «Oppland arbeiderblad» sitt arkiv, trykk her for original-artikkel)
Jan Ole Schnell har vært byggmester i 28 år. Han driver bedriften Byggmester Schnell med fire ansatte – inkludert sjefen selv.
Da en av hans ansatte viste interesse for å ta mesterbrevet i 2019, bestemte han seg for å sponse utdanningen til alle ansatte i den lille bedriften.
– Jeg brenner for faget, og er redd for at kompetansen og fagarbeideren blir vanna ut. Det er vel en av grunnene til at jeg sponsa mesterutdanning til alle, sier Schnell.
Sikkerhet for framtiden
Mesterbrevet er en videreutdanning for dem som allerede har fag- og svennebrev og nok praksis i et mesterfag.
I et yrke som tømrer kan man få skader og plager, og Schnell mener det er lurt å ha et sikkerhetsnett å falle tilbake på.
– Jeg synes det er lurt for tømrere å ha en mesterutdanning. Da står de sterkere om de ikke kan jobbe som tømrere hele livet.
– Får de en vond rygg og må slutte, så har de en utdanning i bunnen, og muligheten til å få en annen jobb eller bygge videre på utdanningen sin, sier Schnell.
Gir tilbake
Pål Haugland er en av de ansatte som nå kan kalle seg byggmester. Han hadde vært inne på tanken om en mesterutdanning, men det hele ble mer aktuelt da sjefen ville sponse det.
– Det var kjempeflott det. Det er et tegn på at han vil satse på oss videre og gi litt tilbake. Jo mer utdanning man har, jo bedre er det, sier Haugland.
Han forteller at de fire mannfolka i bedriften har det artig sammen, og at de trives godt på byggeplassen. De har fått mye ansvar tidligere, og med et mesterbrev i hånda kan de få enda mer.
– Vi har det så bra som vi kan få det. Han er en veldig god sjef, og vi tre andre er på en måte våre egne herrer, selv om han er lederen, sier han.
Har kosta
Haugland forteller at utdanningen gikk mye på det administrative, hvordan man skal lede en bedrift og ulike regler i bransjen.
Utdanning.no skriver at en mesterutdanning kan passe for dem som ønsker å starte eller drive en bedrift. De planene har ikke Haugland.
– Vi er lojale, og jeg har ingen planer om å begynne for meg selv eller bytte jobb, sier Haugland.
Heller ikke sjefen er særlig redd han har bidratt i å utdanne framtidige konkurrenter. Nå som utdanninga er i boks, og mesterbrevet snart er i hånda, har de ansatte fem pliktår foran seg i bedriften.
– Er det ikke fare for at du har utdanna framtidige konkurrenter?
– Jeg er egentlig ikke så redd for det. Noen tror kanskje at jeg tenker «å nei, nå mister jeg en bra kar», om noen velger å slutte, men nei. Jeg tenker at vi er med på å utvikle Norge og hever kompetansen, fagarbeideren og kunnskapen. Om det skulle falle noen ut så ser jeg på dem som kollegaer og sparringpartnere i andre bedrifter, ikke konkurrenter, sier Schnell.
Viktig å øke kompetansen
Den lille bedriften på Gjøvik har stått på stødige bein i nesten 30 år. Schnell forteller at det har kosta en del å skulle utdanne hele gjengen, men han tror han vil få mye igjen for det. Ikke nødvendigvis økonomisk sett, men med tanke på kunnskap og kvalitet.
– Det er klart det er kostbart, men jeg tror jeg er tjent med det. Jeg hadde ikke gjort det om det ikke hadde gagna firmaet. Det er ikke bare for å være snill, sier han.
Han brenner for faget, og er bekymra for at kompetansen, fagarbeideren og yrkesstoltheten er i ferd med å forsvinne i bransjen. Han har et inntrykk av at mange i byggebransjen tar høyere utdanning, men at innleid arbeidskraft tar mer og mer over for fagarbeidere som har fagbrev og utdannelse.
– Slik Norge holder på nå, utvanner man fagarbeideren. Det må vi gjøre noe med, sier han.
Finnes muligheter
I løpet av sine 28 år som byggmester, har han hatt flere flinke ansatte innom byggeplassen. Schnell forteller at han har oppfordra flere av sine tidligere ansatte til å bygge videre på utdanningen og kompetansen sin.
– De har kloke hoder, og da er det viktig å fortelle de at muligheten finnes, sier byggmesteren.
På spørsmål om han oppfordrer andre ledere til å sponse mesterbrev til sine ansatte, er svaret klart.
– Ja! Hos meg har de ansatte allerede hatt mye ansvar, de har vært tømrere, men også fått mye ansvar. Nå med et mesterbrev skjønner de mye mer tallene bak og hvordan det er å drive. De får enda mer kjøtt på beinet, noe som er veldig gunstig. Bransjen trenger mer kompetanse, avslutter Schnell.
Tilbake til nyhetsarkiv